NIBIO Landskapsovervåking

10/08/2026

Can golf courses contribute to biodiversity conservation?

Our new STERF report, Golf Landscapes: Biodiversity and Multifunctionality of Golf Landscapes, examines how golf courses interact with surrounding landscapes and how thoughtful design and management can enhance habitats, support species diversity, and strengthen ecological connectivity. The study draws on data from courses across Northern Europe and offers practical insights for creating more nature-positive golf landscapes.

Read the report here:https://sterf.org/wp-content/uploads/2026/02/FINAL-REPORT-Golf-Landscapes-STERF.pdf

17/07/2026

🌡️ Når temperaturen kryper oppover, merker vi hvor viktig bynatur faktisk er. Trær gir skygge, kjøler ned gatene og gjør byene mer robuste mot et varmere klima. Men for at de skal gjøre jobben sin, må vi gi dem nok plass. I vår nyeste kronikk skriver vi om hvorfor trær er noe langt mer enn pynt i bybildet.

Når sommervarmen ligger tung over byen, søker vi mot skyggen under et stort tre. Det er ikke tilfeldig. Trær fungerer som naturens eget klimaanlegg og bidrar til å gjøre byer mer levelige når temperaturene stiger.

14/07/2026

Norge trenger matproduksjon og økt beredskap. Samtidig må vi lære av erfaringene fra etterkrigstidens intensivering av landbruket. I denne kronikken diskuterer vi hvordan vi kan øke produksjonen uten å gjenta tidligere feilgrep for naturmangfoldet. 🌾🦋
Wenche Dramstad, Christian Pedersen, Grete Stokstad

KRONIKK: Nå diskuterer vi igjen økt matproduksjon, økt effektivitet i landbruket og behovet for økt selvforsyning. Da er det grunn til å minne om erfaringene fra tidligere perioder med intensivering i denne næringa.

03/07/2026

Hvordan følger vi med på naturen i jordbrukslandskapet? 🐦🌾

Siden 1998 har Norge overvåket biologisk mangfold og landskapsendringer i jordbruksområder gjennom 3Q-programmet. Over 1000 utvalgte områder kartlegges jevnlig med flybilder, mens fugler, planter, humler og sommerfugler registreres i felt.

I en europeisk forelesningsserie om naturmangfoldsovervåking presenterer vi hvordan 3Q-programmet er organisert, hvilke metoder som brukes, og hva vi har lært om utviklingen i biologisk mangfold og kulturlandskapet gjennom nesten 30 år.

Langsiktig overvåking gir kunnskapen vi trenger for å forstå endringer i naturen – og for å ta bedre beslutninger for fremtiden. 🌍📊

Lecture series of the Monitoring Centre for Biodiversity: Monitorin...

30/06/2026

Tilbake til Flesberg – 30 år etter

For nøyaktig 30 år siden var det som i dag er NIBIO involvert i et omfattende kartleggingsprosjekt i Flesberg kommune.

Som en del av utviklingen av instituttets Nasjonalt referansesystem for landskap ble dal- og skogtraktene i Flesberg delt inn i 20 landskapsområder og beskrevet av Oskar Puschmann. Samtidig registrerte Jørn Jensen fra kulturavdelingen i Buskerud fylkeskommune kulturminneverdier på 413 gårdstun, mens Even Woldstad-Hanssen fra Naturvernforbundet i Buskerud gjennomførte botaniske registreringer på 118 gårder.

Resultatene ble samlet i rapporten «Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg» (NIJOS rapport nr. 17/1998). Kartleggingen viste blant annet at Flesberg hadde et stort antall gårdstun med en eldre og helhetlig bevart bygningsmasse. I tillegg ble det registrert mange artsrike slåtteenger av både regional og nasjonal verdi.

I år er det 30 år siden feltarbeidet ble gjennomført. Dette reiste et naturlig spørsmål: Hvordan står det til med disse verdiene i dag?

På initiativ fra NIBIO la de tre tidligere prosjektmedarbeiderne – Even, Jørn og Oskar – ut på en tredagers befaring for å besøke 10–12 av lokalitetene som fikk høyest verdi i 1996. Med på turen var også botaniker Hanne Sickel fra NIBIO.

Resultatene var svært oppløftende. De fleste gårdstunene hadde bevart sin historiske bygningsmasse, selv om enkelte uthus noen få steder var forsvunnet. Mest overraskende var likevel at de botaniske kvalitetene fortsatt var intakte. Ifølge Even Woldstad-Hanssen, som i dag arbeider i SABIMA, kan flere av de oppsøkte slåtteengene faktisk være i bedre stand enn de var i 1996.

Tre tiår etter den første kartleggingen viser Flesbergbefaringen at langsiktig forvaltning og god skjøtsel kan gi varige resultater – til glede for både kulturarv, naturmangfold og kommende generasjoner.

29/06/2026

I den nyeste utgaven av tidsskriftet Blyttia kan du lese om den vitenskapelige analysen vi har gjort av plantesamfunnene i det vi kaller landskapets mange mellomrom. Et større mangfold enn forventet, men tilbakegangen for mange arter var tydelig. Det vi fant har betydning for flere andre organismegrupper.

05/06/2026

Disse tre fra NIBIO er på oppstartsmøte i Horizon Europe-prosjektet FIREFLIES. NIBIO er med i prosjektet med personer fra flere avdelinger.

FIREFLIES er forankret i virkelige jordbrukslandskap. Jordbrukslandskapene forventes å levere mer enn noen gang: produsere mat, være økonomisk levedyktige, tilpasse seg klimaendringer og samtidig gjenopprette det biologiske mangfoldet som sikrer langsiktig robusthet.

FIREFLIES utforsker hvordan restaurering av biologisk mangfold kan bli en del av reelle beslutninger på gårdsnivå – praktisk i felt, meningsfullt for landskapet og nyttig for politikken som former Europas landbruksframtid.

Man kan følge prosjektet her:
https://www.fireflies-project.eu/en

22/05/2026

Hva vet vi om beiteoverlapp mellom rein og sau? Vi har samlet litteratur om dette, og sammenstilt resultatene i en rapport. Det er et begrenset antall studier på dette området, men tilgjengelig litteratur tyder på at sau og rein beiter flere av de samme vegetasjonstypene og plantene. Beitearealene benyttes av sau og rein til ulik tid, når det er rom for det.

Rapporten kan leses her: https://doi.org/10.21350/yq79-wn10

28/04/2026

🌿 Det skjer stille – men ikke uten konsekvenser.
Norske grasmarker endrer seg, med færre blomster og mindre mat til insektene. Langtids­overvåkingen vår avslører tydelige endringer i plantesamfunnene. I denne nye artikkelen ser vi nærmere på hva som driver utviklingen – og hvorfor den angår oss alle.

It shows field work in the first round of survey in 2005 in a Norwegian grassland using a permanently marked plot. Photographer: Frode Bentzen, NIBIO Best wishes, Jutta Kapfer.

14/04/2026

Ny kronikk fra oss: En god del grå arealer er ikke lenger i bruk. Samtidig har mange kommuner omfattende planer om nedbygging av grønt areal. Ved å se dette i sammenheng kan vi nå flere mål på en gang.

Les mer her:

En god del grå arealer er ikke lenger i bruk. Samtidig har mange kommuner omfattende planer om nedbygging av grønt areal. Ved å se dette i sammenheng kan vi nå flere mål på en gang.