NIBIO Utmarksbeite

27/05/2026

Ny kunnskap om beiteressursar i Hallingdal:
I løpet av somrane 2024 og 2025 har vi kartlagt vegetasjon og beite i tre område i Hol i Hallingdal, som vist på kartet under. Kartlegginga dekkjer nær 200 km2 og er gjort på oppdrag av Hol kommune.

Ei slik kartlegging gjev ei oversikt over beiteressursen, og eit grunnlag for å berekne beitekapasiteten. For areala sør og nord for hovuddalføret har vi no ferdigstilla alle analyser, og skrive en POP for kvart område.

Full rapport med meir detaljerte resultat kjem til hausten, når vi har kartlagt enno eit areal. I august reiser vi nemleg attende til Hol for å utvide kartlegginga i Raggsteindalen, slik at vi får med oss beiteressursane i Ynglesdalen også!

Link til POP om beiteressursane kring Prestholtskarvet:
https://nva.sikt.no/registration/019e645dad09-bb16d6e1-a9ee-4ee4-950e-7eb2da9ae6d6

Link til POP om beiteressursane i området sør for hovuddalføret:
https://nva.sikt.no/registration/019e1614cc3e-b2ee7771-52e2-44ed-802e-fe301ebc585b

20/05/2026

Hva vet vi om beiteoverlapp mellom rein og sau? Vi har samlet litteratur om dette, og sammenstilt resultatene i en rapport. Det er et begrenset antall studier på dette området, men tilgjengelig litteratur tyder på at sau og rein beiter flere av de samme vegetasjonstypene og plantene. Beitearealene benyttes av sau og rein til ulik tid, når det er rom for det.

Rapporten kan leses her: https://doi.org/10.21350/yq79-wn10

11/05/2026

🐑Fikk du med deg diskusjonen om lammekjøtt og sauebeiting som gikk i riksmedia nettopp? Her er et ferskt innlegg i debatten, skrevet av forskerkollegaer i NIBIO. De skriver bla:

"Sauen er pekt på å være et problem i debatten om klima, overbeiting og naturhensyn. Det som ofte glemmes, er at mye av det biologiske mangfoldet vi prøver å bevare, er knyttet til naturtyper som gjennom årtusener har blitt formet av beitedyr."
(.....)
"Beiting er ikke enten bra eller dårlig i seg selv – slik dagens debatt gjør inntrykk av. For høyt beitetrykk (overbeiting), feil dyreslag eller bruk i sårbare perioder kan svekke naturverdiene. Samtidig vil for svak eller fraværende beitebruk føre til gjengroing og tap av artsrike, kulturavhengige naturtyper. Nettopp derfor må beiting være kunnskapsbasert og tilpasset lokale forhold."

Les mer i debattinnlegget i Nationen under (10.05.): https://www.nationen.no/a-ta-beitedyra-ut-av-norsk-natur-vil-bidra-til-tap-av-biomangfold/o/5-148-904570

🌡️Debatten forskerne viser til er muligens en meningsutveksling etter en sak om lammekjøtt og klimautslipp (Aftenposten 29.03.):
https://www.aftenposten.no/norge/i/Wv0ERK/norske-sauer-raper-mindre-enn-man-trodde-maa-paaskelammet-ofres-for-klima

🥩Rett etter denne saken skrev Joachim Lund en kommentar om kjøttskam, med 6 gode grunner til å spise påskelam (Aftenposten 02.04.): https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Arrrxz/kjoettskam-her-er-argumentene-for-aa-spise-paaskelam

🏞️Norsk Sau og Geit ga til tilsvar på den opprinnelige saken i et innlegg om klimaregnskapet for lam. Her ble det bla. pekt på at utmarksbeite ikke er del av klimaregnskapet (Aftenposten 08.04.): https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/JOrWKX/foer-vi-peker-paa-lam-som-klimasynder

🚫Så kom NOAH også på banen med et svar til Joachim Lund og gode grunner til IKKE å spise lam i Aftenposten (09.04.): https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8pGlLG/det-er-flere-grunner-til-ikke-aa-spise-lam

🖥️Diskusjonen mellom NOAH og sauenæringa nådde fram til Dagsnytt 18 (NRK, 09.04.):
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202604/episode/NNFA56040926

🌿Siden fikk NOAH også motsvar på påstanden om at beiting skader biologisk mangfold fra Sonde Aasan fra Telemark Bonde- og Småbrukarlag (Aftenposten 19.04.): https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Rj5BnO/eitt-svensk-funn-er-ikkje-fasit-for-norsk-beite

📣Og debatten ruller nok videre...

Det komplekse samspillet beitedyra har med naturressursene viser den tydelige koblingen mellom naturforvaltning og landbrukspolitikken.

28/04/2026

I Norge er jordbruksproduksjon med drøvtyggere viktig for matsikkerhet, samtidig som beiting bidrar til å opprettholde kulturlandskap og biologisk mangfold.

Drøvtyggerne kan påvirke miljøet både positivt og negativt, avhengig av driftsformer og lokale forhold. Arne Bardalen og Nils Vagstad, spesialrådgivere i NIBIO, har sett nærmere på effektene av produksjonen.

I en fersk rapport beskriver de hvordan drøvtyggerbasert jordbruk påvirker arealer, natur og økosystemer i Norge, og hvorfor disse påvirkningene må forstås i en særnorsk kontekst. Spesielt for Norge er et begrenset areal av dyrket jord, store grovfôrarealer og beiteressurser i både inn- og utmark, samt god tilgang på vann.

Les mer i en egen nyhetssak om rapporten her: https://nibio.no/nyheter/2026/drovtyggere-er-nokkelen-til-bade-matsikkerhet-og-naturmangfold?fbclid=IwY2xjawRdeyhleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeGIZF5YhGPyyNBBSrA0xvLw6gjtc9Aje6nFXMtXp1PzXmUaU3RgyYaAaPSBU_aem_hDMweASZfZwh6wrU2lIGwQ&locationfilter=true

Eller gå rett til rapporten: https://nva.sikt.no/registration/019d2e75149d-16ca33e3-3974-416b-9ffa-605e649eb0b5

17/04/2026

🛰️Kan kombinasjonen av virtuelle gjerder for husdyr og fjernmåling med droner og satellitter gi en bedre utnyttelse av beiteområder? Det vil det nye forskingsprosjektet TechGraze gi svar på.

TechGraze er et internasjonalt prosjekt, et samarbeid mellom NIBIO og universitetsmiljø i Skottland, Italia og Portugal. Norske bønder er allerede langt framme i skoa i teknologibruk, og derfor er Norge valgt ut som pilot for forskningen. Forsøkene skal foregå her, og teknologien te**es ut på sau ved NIBIO Tjøtta og på kyr ved Felleskjøpets fagsenter på Klepp.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, i tillegg til viktige partnere fra landbrukssektoren her hjemme: Norsk Landbruksrådgivning SA, MONIL AS, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Norsk sau og geit, NOFENCE AS og TINE SA. Partneruniversitetene bidrar også med midler.

Les mer om prosjektet i saken under:

Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.

15/04/2026

Forrige uke avholdt NIBIO et kurs for kommende dronepiloter i Tromsø. Det ble både teori og praktisk flyvning, ledet av Ingeborg Hogne.

Magnus Stenbrenden fra NIBIO Utmarksbeite deltok og takker for et fint kurs.

Selv om vi er opptatt av et manuelt og grundig feltarbeid, kan en drone kanskje være et nyttig verktøy og supplement under kartleggingsoppdrag fremover? Bruk av drone kan for eksempel være aktuelt i særlig bratt og krevende terreng.

Den kommende feltsesongen vil vi høste erfaringer med bruk av drone i praksis og kanskje se nye muligheter og fordeler.

12/03/2026

🐄🌍🌡️Klimaeffekter av beiting: en ny NIBIO-rapport ser på hvordan husdyr påvirker klima gjennom utslipp av klimagasser og endringer i vegetasjon og areal, med fokus på norske forhold.

Mange forskere har bidratt med kunnskap, og Anders Bryn i vår faggruppe har skrevet et kapittel om albedo og andre biogeofysiske effekter.

Forfatterne skriver at det er svært mange faktorer som spiller inn når man skal vurdere klimaeffekter av beiting, noe som gjør det krevende å generalisere ut ifra enkeltstudier.

Tiltak som potensielt kan ha effekt er å bevare eksisterende innmarksbeiter framfor å rydde nye, samt å la melkekyr beite mer på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.

Lyst til å lære mer? Rapporten finner du her:
https://nva.sikt.no/registration/019ca00b94ab-afca2b6f-f568-4403-bba8-75f205dd9dd9

06/03/2026

Politikaropplæring: våre kollegaer i NIBIO Landskapsovervåking har vore med på forprosjektet “Kva skal til for at politikarar skal bli betre rusta til å ta avgjerder i arealsaker» i regi av Buskerud Bonde- og Småbrukarlag.

Prosjektet kom i stand etter eit folkemøte i Hallingdal. Her kom det fram ei bekymring frå beitenæringa knytta til stadig fleire hytter og auka ferdsel i gode beiteområde. Etter folkemøtet vart det søkt og innvilga midler til eit forprosjekt som skulle undersøke kva politikarane får opplæring i for å kunne handsame arealsaker, og kva dei ønsker å lære meir om for å kunne ta avgjerder.

Våre forskarar bidro inn i ei rekkje workshops med innslag av rollespel. Tilsaman 92 politikarar frå fem Hallingdal-kommunar arbeidde her med spørsmål kring arealsaker, inkludert konsekvensar for natur, økonomi og sysselsetting.

Vil du veta kva politikarane var opptekne av i Gol, Ål, Flå, Nesbyen og Hol? Les meir i rapporten frå forprosjektet som ligg her: https://www.smabrukarlaget.no/buskerud/prosjekter/kva-skal-til-for-at-politikarar-skal-bli-betre-rusta-til-aa-ta-avgjerder-i-arealsaker/

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriv om saken her: https://www.smabrukarlaget.no/buskerud/aktuelt/politikaropplaering-fungerer-og-dei-vil-ha-meir/?fbclid=IwY2xjawQXrXRleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeuPrNswQUuG9E-choDWa27Kv4X8hxnUy128d4FVLfeTA3pkf4X4Eo7rYPhUY_aem_m-SaMvP9Ns2O3PxpP_ZrYg

92 politikarar i Hallingdal fekk bryne seg med forskarar og rollespel gjennom eit forprosjekt i 2025. Om det brennbare temaet  arealsaker – inkludert arbeidsplassar og naturnedbygging. No er rapporten lansert med fleire oppsiktsvekkjande funn. 

26/02/2026

"Det er i landskap påverka av beitande dyr ein finn noko av det største artsmangfaldet i norsk natur. Blir beitedyra borte forsvinn dette. Husdyr må difor ut på beite og ikkje stengast inne i fjøs med tilkøyrt fôr".

Dette skriver Yngve Rekdal i ett innlegg i Nationen. Vil du lese mer finner du det her:

Det er i landskap påverka av beitande dyr ein finn noko av det største artsmangfaldet i norsk natur. Blir beitedyra borte forsvinn dette. Husdyr må difor ut på beite og ikkje stengast inne i fjøs med tilkøyrt fôr.

04/02/2026

Vet du hvor du finner beite- og vegetasjonskart på nett?

Kilden (kilden.nibio.no) er Nibios hovedkartløsning, med et vell av ulik informasjon. Her finner du alle instituttets data sammen med et utvalg andre nasjonale datasett. Også resultater fra våre kartleggingsoppdrag, i form av kartlag, blir gjort tilgjengelige her.

For å finne disse og se hva som eventuelt er kartlagt i din kommune, gå inn på oversikten over kartlag på venstre side i Kilden og trykk på «Utmarksbeite». Krysser du av for «Dekning (Vegetasjonskart)» kan du se hvor i landet vi har kartlagt. Deretter kan du zoome deg detaljert inn på de ulike områdene og velge «Vegetasjonstypar», «Beite for sau» eller «Beite for storfe».

Bildeeksempelet viser et utsnitt fra deler av Røros.