Norsk Kjernekraft

24/10/2026

Hva er galt med NVE sine regnestykker for energikostnader. Og hva sier Statnett om det realistiske potensialet for landvindutbygging i Norge?

Dette og mer til diskuterer professor Jonas Kristiansen Nøland og Jonny Hesthammer i denne utgaven av podcasten «Ness», sammen med med den frittalende verten Ole Asbjørn Ness.

https://open.spotify.com/episode/1t43d652Dd09tZQyzVfR3p?si=GPLhDn8mQ9KSyrZxF26tnw&utm_source=copy-link

Ness · Episode

21/10/2026

SMÅ OG STORE VANNKRAFTVERK. MEN BARE ÉN TYPE KJERNEKRAFT?

Kort fortalt: NVEs nye anslag gir 194 øre/kWh for store kjernekraftverk. Legger vi OPGs publiserte kostnader for Darlington inn i NVEs eget regneark, blir SMR omtrent 112 øre.

NVE har regnet på et stort kjernekraftverk på 1600 MW med ti års byggetid og 40 års levetid. SMR, som store deler av den norske debatten handler om, er ikke med.

Det blir for unyansert, og media hopper på. For vannkraft skiller NVE mellom kraftverk under og over 10 MW. Samme oppdeling burde vært gjort for kjernekraft.

NVEs investeringstall er hentet fra Frankrike, Finland og Storbritannia, inkludert de enorme overskridelsene. Disse prosjektene har lært oss mye. Men det blir for lettvint å bruke kostnadssmellene fra førstegangsprosjekter som fasit for fremtiden. En prototyp og serieproduksjon er to helt forskjellige ting.

Vi har derfor sett på SMR-prosjektet i Canada. Operatøren OPG er et offentlig eid kraftselskap med lang kjernekrafterfaring. På Darlington bygger de den første av fire BWRX-300, og selskapet har publisert et grundig kostnadsgrunnlag.

Med dette grunnlaget i NVEs metode får vi rundt 112 øre/kWh, 42 prosent lavere enn NVE. Og det er før internasjonal serieproduksjon er i gang, så ytterligere læringseffekt er ventet.

Forutsetningene er OPGs egne: 67 måneders byggetid, 60 års levetid og 94 prosent tilgjengelig produksjonsevne som tilnærming til kapasitetsfaktor. NVEs rente på seks prosent og posten for brukt brensel er beholdt. Canadisk investeringsstøtte er ikke trukket fra.

Tallet er et snitt for fire reaktorer med felles infrastruktur. OPG selv opererer med 14,9 canadiske cent per kWh for de fire, rundt én krone. Poenget: valg av referanseprosjekt og forutsetninger betyr enormt mye.

Også fornybartallene kan kritiseres. For landvind er investeringsgrunnlaget bare indeksjustert, fordi det ikke er bygget nye anlegg siden 2023. For stor vannkraft brukes prosjekter satt i drift tilbake til 2011.

I juni opplyste NVE at 280 kraftprosjekter hadde alle tillatelser uten at byggingen var startet. Tillatelser og lave modellkostnader er tydeligvis ikke nok.

Flytende havvind anslår NVE til 155 øre/kWh. I årets britiske auksjon fikk skotske prosjekter 216,49 pund/MWh, rundt 3 kr/kWh. Omtrent det dobbelte. En kontraktspris er ikke LCOE, men et slikt sprik krever en forklaring fra NVE.

NVE påpeker selv at LCOE ikke fanger opp natur- og miljøvirkninger eller effekten på kraftsystemet. Den billigste kilowattimen i produksjon er ikke nødvendigvis den billigste for samfunnet.

NVE skal gjøre egne faglige vurderinger, men da må de regne på teknologien norsk debatt faktisk handler om. Når tallene havner i overskriftene, forsvinner alle forbehold, og 194 øre blir prisen på «kjernekraft», uansett reaktortype og utbyggingsmodell.

Derfor trenger vi egne tall for SMR, og det bør NVE gjøre noe med. Nå bidrar de bare til at debatten blir altfor forenklet.

20/10/2026

Hva kom det ut av de 247 høringssvarene til Kjernekraftutvalgets rapport? Hva var bra og hva var mindre bra? Ikke minst, hva kan vi forvente videre og hva kan Norsk Kjernekraft selv gjøre?

Dette er tema i denne utgaven av Sunniva Roses Inn til Kjernen.

I tillegg tar Jonny og Sunniva for seg Fornybar Norges Jens Frølich Holte sine siste utspill. Og de utdyper debatten mellom Korpås, Bjørndalen og Tomasgard på den ene siden og Jonas Kristiansen Nøland på den andre siden i det som har preget energidebatten i senere tid.

Bare å finne seg en passende anledning og lytte 🤗

Nå er høringsfristen for Kjernekraftutvalgets rapport ute, og det h...

18/10/2026

Q&A om radioaktivt avfall denne uken på Inn til Kjernen.

Sunniva Rose og Håvard Kristiansen svarer på følgende spørsmål:

– Risikoen ved kjernekraft er lav sammenlignet med gevinsten – men ville vi faktisk hatt et kjernekraftverk i vårt eget boligfelt?
– Hvorfor ble de norske forskningsreaktorene lagt ned; og hvorfor kan de ikke brukes til å produsere strøm?
– Hvor utsatt er brukt atombrensel når det står på mellomlager? Hva skjer ved krig eller terror?
– Kan vi putte det radioaktive avfallet ned i tomme borehull på sokkelen?
– Og hvis man begynner å grave i jorden i Pripyat ved Tsjernobyl; kan man finne radioaktive stoffer under bakken selv om strålingen på overflaten ikke er høyere enn normalt?

Håvard Kristiansen er tilbake, og denne gangen svarer vi på spørsmå...

17/10/2026

FRANKRIKE SIKTER MOT 74 ØRE. FØLGER NVE OG KJERNEKRAFTUTVALGET MED?

Norsk Kjernekrafts forretningsmodell er små modulære reaktorer, SMR, i privat regi. Lokal kraftproduksjon til lokal industri.

Vår viktigste kostnadsreferanse er Darlington i Canada. Der anslår operatøren rundt én krone per kilowattime i gjennomsnitt for de fire første reaktorene, før en bred industriell serieutbygging. Anslaget inkluderer læring mellom de fire enhetene. Den første blir dyrere, den fjerde billigere. Norske prosjekter må naturligvis beregnes med egne finansieringsvilkår.

Men en annen del av debatten handler om Norge skal bygge kjernekraft i statlig regi. Da bør vi lytte til hva kjernekraftnasjonen Frankrike faktisk planlegger.

For de seks første nye EPR2-reaktorene er målet en garantert kraftpris under 100 euro/MWh (106 øre/kWh).

For de neste åtte sikter Frankrike mot 70 euro/MWh. Rundt 74 øre/kWh. Montel omtaler dette som et mål om 30 prosent reduksjon. Begrunnelsen er stordrift, læring og mer effektiv bygging.

Dette er mål. Finansiering og statlig risikodeling er avgjørende. Men nettopp for en norsk debatt om statlig utbygging er dette høyst relevant. Det er tross alt det Kjernekraftutvalget adresserte.

Kontrasten til det norske tallgrunnlaget er stor.

NVE anslår 142–179 øre/kWh for store kjernekraftverk. Grunnlaget er Olkiluoto 3, Flamanville 3 og Hinkley Point C. Tre vestlige prosjekter med store overskridelser.

Kjernekraftutvalget gjengir NVE-tallene. Deres egen lønnsomhetsanalyse har et bredere grunnlag, men bruker dagens kostnadsnivå for et kraftverk som står klart i 2050.

Kristin Halvorsen har sagt:

«Jeg tror det er veldig få som vil betale to til fire ganger så mye for kjernekraft som for annen strøm.»

Med 60 øre/kWh som sammenligningsgrunnlag betyr det 120–240 øre. Frankrikes mål viser hvorfor et slikt budskap om fremtidens kjernekraft må utfordres.

Fornybar Norges Jens Frølich Holte skrev nylig «Dyrt med kjernekraft i stikkontakten» i E24. Jørgen Bjørndalen, Asgeir Tomasgard og Magnus Korpås har også deltatt i kostnadsdebatten. Spørsmålet til dem er enkelt: Hvordan tar dere høyde for det Frankrike nå prøver å oppnå?

Ingen vet om franskmennene når målet. Men historiske overskridelser er heller ingen fasit for fremtidige kraftverk.

Når NVE oppdaterer kostnadsanslagene, bør de analysere både risikoen for nye overskridelser og muligheten for lavere kostnader gjennom seriebygging og læring. Det samme bør politikerne kreve i oppfølgingen av Kjernekraftutvalget.

Skal Norge vurdere kjernekraft i statlig regi, må vi undersøke hva erfarne kjernekraftland planlegger for fremtiden.

Fortidens overskridelser kan ikke alene bestemme fremtidens energipolitikk.

17/10/2026

AVTALE MED SVERIGE OM NORSK ATOMAVFALL

Norge har signert en milliardavtale med det svenske selskapet Studsvik AB om håndtering av 99 % av landets brukte atombrensel. Dette er et svært viktig steg i opprydningen etter Norges gamle forskningsreaktorer.

Avfallet skal tilbake til Norge (om flere tiår) for endelig deponering dypt under bakken.

Det er Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som har signert en rammeavtale, som løper til 2055, med det svenske kjerneteknikkselskapet Studsvik. Avtalen gjelder transport av om lag 16,5 tonn brukt forskningsbrensel fra Halden og Kjeller til Studsviks anlegg ved Nyköping, der brenselet skal undersøkes og eventuelt behandles, blant annet ved oksidering av metallisk uranbrensel, før det returneres til Norge for endelig deponering.

Kontraktsfestet minimumsverdi er om lag 875 millioner svenske kroner, med en anslått totalverdi for Studsvik på 3-4 milliarder kroner avhengig av en forstudie som skal ferdigstilles innen seks måneder.

I flere tiår har det høyradioaktive atomavfallet fra Kjeller og Halden ligget i utdaterte lagre. I dag signerte Norge en milliardavtale med svenske Studsvik AB.