01/06/2026
Formelt er saken ikke endelig votert i Stortinget ennå. I Stortingets saksoversikt er innstillingen avgitt 26. mai 2026, og saken har foreløpig behandling i Stortinget 15. juni 2026. Det transportkomiteen har gjort, er å tilrå at Dokument 8-forslaget «vedtas ikke».
Hvorfor komiteen sa nei
Hovedårsaken var at flertallet la avgjørende vekt på Samferdselsdepartementets og Jernbanedirektoratets vurdering: lavt passasjergrunnlag, høye kostnader og begrenset klimagevinst. I innstillingen gjengis dette direkte som hovedargumentet mot et nytt togtilbud Hokksund–Roa.
Den andre årsaken var kapasitet og driftskonflikt. Komiteen viste til svak etterspørsel, bindinger på enkeltspor, utfordringer for godstog/Alnabru og behov for investeringer i stasjoner og materiell. Dette gjorde at saken ble oppfattet som mer krevende enn budskapet «skinnene ligger der» alene tilsier.
Den tredje årsaken var prioriteringslogikken i jernbanepolitikken. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt la vekt på at jernbanen først må prioritere drift, vedlikehold og fornying, og at slike forslag heller bør vurderes i neste Nasjonal transportplan.
Den fjerde årsaken var at saken ikke var politisk bredt nok forankret i selve komitébehandlingen. FrP uttrykte seg positivt til persontrafikk Hokksund–Roa, men mente også at dette måtte vurderes gjennom ordinær NTP-prosess. Høyre fremmet forslag knyttet til Hovedbanen/Gardermoen, ikke Togring Viken Vest. MDG var positive til prinsippet om å ta i bruk gamle linjer, men koblet det til dobbeltspor Drammen–Hokksund, materiell og Rikstunnelen. Ingen av disse samlet seg bak Venstres konkrete forslag om Togring Viken Vest nå.
En femte svakhet var prosessen: komiteen registrerte bare to høringsinnspill. For en sak som skal utfordre Jernbanedirektoratets faglige vurdering, burde det vært et langt tyngre trykk fra kommuner, fylker, næringsliv, reiseliv, eiendomsutviklere, beredskapsmiljøer og kollektivaktører.
Hva som kunne gitt et annet utfall
Saken burde trolig vært lagt opp som en NTP-/pilot-/trinnvis gjennomføringssak, ikke som et bredt representantforslag om ny utredning. Komiteen var ikke klar for å overstyre fagmyndighetene, men flere partier åpnet for at dette kan vurderes i NTP. Det politisk smarte grepet ville derfor vært: “Stortinget ber regjeringen ta Togring Viken Vest inn som eget lavkost pilot-/utredningsspor i neste NTP-rullering, med trinnvis oppstart og tydelig kostnadsramme.”
Den viktigste faglige forbedringen ville vært å svare direkte på innvendingene: passasjergrunnlag, kost/nytte, kapasitet, materiell og klimaeffekt. Argumentasjonen måtte vist at togtilbudet ikke primært handler om å frakte folk fra Hokksund til Roa, men om å binde Hønefoss, Jevnaker, Tyristrand, Vikersund, Hokksund og Roa sammen med videre forbindelser mot Oslo, Drammen, Kongsberg og Gjøvik. Dette er faktisk også slik prosjektet selv beskrives: hovedintensjonen er ikke endepunkt-til-endepunkt, men regionale knutepunktreiser via Hønefoss og videre koblinger.
Det burde også vært lagt frem en oppdatert vekstcase, ikke bare en transportcase. Den måtte inkludert Tyristrand, Hvalsmoen, Kistefos, Hadeland Glassverk, arbeidsplassvekst, turisme, boligbygging, pendling og knutepunktutvikling. Jevnaker kommune peker allerede på at Tyristrand-planene legger inn ny togstasjon, og at utviklingen av Tyristrand avhenger av Togring Viken Vest. Kistefos trekkes også frem med rundt 100 000 årlige besøkende som mulig togmarked.
En annen mulighet var å foreslå trinnvis oppstart i stedet for full ring med én gang. For eksempel: først dokumentere og modne Drammen/Hokksund–Vikersund–Hønefoss/Jevnaker, deretter Roa-koblingen, og til slutt full timesfrekvens. Det ville redusert risikoen og gjort saken lettere å støtte for Høyre, FrP, MDG og Sp.
Saken burde dessuten vært tydeligere skilt fra frykten for at Togring Viken Vest konkurrerer med Nye Bergensbanen/Ringeriksbanen/FRE16. Komiteen og fagmiljøene er opptatt av kapasitet og hovedprioriteringer. Derfor måtte budskapet vært: dette er et lokalt og regionalt lavkosttiltak, ikke en erstatning for nasjonale hovedprosjekter.
Kort oppsummert
Komiteen sa nei fordi saken ble oppfattet som for svakt dokumentert opp mot passasjergrunnlag, kostnader, kapasitet og klimaeffekt, og fordi flertallet ville skyve slike vurderinger inn i Nasjonal transportplan fremfor å gjøre et enkeltvedtak nå. Et annet utfall krevde en tyngre regional allianse, flere høringsinnspill, en oppdatert vekst- og passasjeranalyse, trinnvis pilotmodell og en tydeligere kobling til bolig-, nærings-, reiselivs- og beredskapsutvikling i hele Ringeriksregionen og Hadeland.
Stortingets transportkomité behandlet onsdag et forslag om å utrede gjenåpning av Roa-Hokksund-banen for persontrafikk.
