06/03/2026
Utvendig isolering av skråtak med harde isolasjonsplater (over-rafter/sarking-metoden) er en effektiv måte å etterisolere på, da det minimerer termiske broer, beskytter den eksisterende takkonstruksjonen mot fukt og kulde, og bevarer takhøyden innvendig.
Typisk oppbygning (utenfra og inn)
Taktekking (takstein, shingel, etc.)
Sløyfer og lekter (lufting)
Vindtett undertak/membran (skal ligge over isolasjonen)
Hard isolasjon (plater lagt i ett eller to lag)
Eksisterende undertak/sperrer
Innvendig kledning
Fremgangsmåte
Forberedelse: Gamle taktekking, lekter og undertak fjernes ned til sperrene.
Montering av isolasjon: Harde plater (f.eks. PIR) monteres tett over sperrene. Det anbefales å legge platene i forbandt (forskjøvne skjøter) for å unngå kuldebroer.
Festemidler: Isolasjonen festes gjennom nye sløyfer ned i de gamle sperrene med spesialskruer (lange, dimensjonerte skruer) for å håndtere vindlast.
Lufting: Det må etableres et luftet rom mellom isolasjonen og taktekkingen (sløyfer og lekter) for å forhindre fuktoppbygging.
Viktige hensyn
Tykkelser: For norsk klima anbefales totalt 25–30 cm isolasjon i skråtak. Ved bruk av PIR (høy isolasjonsevne) kan man ofte klare seg med noe tynnere total tykkelse enn ved bruk av mineralull.
Søknadsplikt: Utvendig etterisolering som endrer takets utseende eller høyde, er vanligvis søknadspliktig hos kommunen.
Fuktsikring: Det er kritisk at overgangen mellom gammel og ny konstruksjon blir tett, og at undertaket er diffusjonsåpent, men vanntett.
Vekt: Sjekk at eksisterende takkonstruksjon tåler den ekstra vekten av isolasjon og nye lekter.
For best resultat og sikring mot kuldebroer, anbefales det ofte å kombinere utvendig hard isolasjon med isolasjon mellom sperrene.