HeartBrain:BrainHeart - HjerteHjerne:HjerneHjerte

03/01/2026

A neighbor told me that they take 1000mg of OTC «fish oil» supplements daily believing that it would help with their overall health and specifically reduce and prevent the ventricular heart rhythm disorder that they have.

My comments, based on my experience at the National Institutes of Health (working at NHLBI and with the Office of Dietary Supplements) is that taking 1000 mg of fish oil daily is generally safe and may have modest benefits on improving blood fats. But clinical research shows no consistent evidence that fish oil prevents or reduces serious heart rhythm problems, including PVCs or more life-threatening ventricular arrhythmias. Lifestyle factors —stress, sleep, caffeine, and electrolyte balance— usually have a much bigger impact. If the heart rhythm problems are frequent, new, or cause symptoms like dizziness, fainting, or chest pain, it’s best to see a physician for evaluation.

The clinical reality of testing the possible beneficial effects of «fish oil» on heart rhythm is that:
• Large, rigorous randomized clinical trials have NOT confirmed a clear preventive or protective effect
• Benefits appear small (or, more often, absent) in patients receiving optimal medical therapy
• Fish oil is NOT presently recommended as an anti-arrhythmic treatment.

So —bottom line— even though fish oil was once thought to be a natural “heart rhythm stabilizer,” randomized clinical trials have NOT shown that it prevents deadly heart rhythm disorders.

References.:
1. Leaf A, Albert CM, Josephson M, Steinhaus D, Kluger J, Kang JX, Cox B, Zhang H, Schoenfeld D, Fatty Acid Antiarrhythmia Trial Investigators. Prevention of fatal arrhythmias in high-risk subjects by fish oil n-3 fatty acid intake. Circulation. 2005 Nov 1;112(18):2762-8. doi: 10.1161
2. Raitt MH, Connor E, Morris C, Kron J, Halperin B, Chugh SS, McClelland J, Cook J, MacMurdy K, Swenson R, Connor SL, Gerhard, G, Kraemer DF, Oseran D, Marchant C, Calhoun D, Shnider R, McAnulty J. Fish oil supplementation and risk of ventricular tachycardia and ventricular fibrillation in patients with implantable defibrillators: a randomized controlled trial. JAMA : the journal of the American Medical Association. 2005. Jun 15; 293 (23) 2884-91
3. Brouwer IA, Zock PL, Camm AJ, Böcker D, Hauer RNW, Wever EFD, Dullemeijer C, Ronden JE, Katan MB, Lubinski A, Buschler H, Schouten EG, SOFA Study Group. Effect of fish oil on ventricular tachyarrhythmia and death in patients with implantable cardioverter defibrillators: the Study on Omega-3 Fatty Acids and Ventricular Arrhythmia (SOFA) randomized trial. JAMA. 2006 Jun 14;295(22):2613-9. doi: 10.1001
4. Matthan NR, Jordan H, Chung M, Lichtenstein AH, Lathrop DA, Lau J. A systematic review and meta-analysis of the impact of omega-3 fatty acids on selected arrhythmia outcomes in animal models. Metabolism. 2005 Dec;54(12):1557-65. doi: 10.1016
5. London B, Albert C, Anderson ME, Giles WR, Van Wagoner DR, Balk E, Billman GE, Chung M, Lands W, Leaf A, McAnulty J, Martens JR, Costello RB, Lathrop DA. Omega-3 fatty acids and cardiac arrhythmias: prior studies and recommendations for future research: a report from the National Heart, Lung, and Blood Institute and Office Of Dietary Supplements Omega-3 Fatty Acids and their Role in Cardiac Arrhythmogenesis Workshop. Circulation. 2007 Sep 4;116(10):e320-35. doi: 10.1161

03/01/2026

06/16/2024

One hundred and nine years ago, my mother, Katherine Gray Austin (Lathrop), was born in Lawton, Oklahoma on this date — June 16, 1915.
For those interested, here is where one may read about her life accomplishments:

- https://pubs.aip.org/physicstoday/article/58/11/71/1016783
- https://ahf.nuclearmuseum.org/ahf/profile/katherine-lathrop/
- https://ehss.energy.gov/ohre/roadmap/histories/0472/0472a.html

Ms. Lathrop was born in Lawton, Oklahoma, on June 16, 1915. She received her B.S. (Biology 1936), B.S. (Physics 1939), and M.S. (Chemistry 1939) from Oklahoma State University. She is widowed and has five children. Ms. Lathrop began her career as a research assistant at the University of Wyoming (19...

03/28/2023

The heart of a blue whale, which can weigh in excess of 1,300 lbs and is the size of a small car.

The gigantic heart beats 8 to 10 times per minute and each heartbeat can be heard from over 2 miles away

Copied from
https://www.facebook.com/groups/244007217313130/permalink/603318241382024/?mibextid=cr9u03

09/27/2022

Et øyeblink. Et minne.

Sannsynligvis opplever alle et øyeblikk når hele livet endrer retning på et øyeblikk. Mitt skjedde i 1994, da jeg etter en 2-årig tapende kamp med den norske akademiske «deep-state» valgte livet. Jeg kjørte hjem i mørket, på en isete vei, fra en feiring for en student som nettopp hadde fullført sin mastergrad i medisinsk fysiologi. På festen var jeg elendig og følte meg som en paria. Da jeg kjørte hjem, kjente jeg et øyeblikk at jeg -og verden- ville ha det bedre uten meg, da jeg siktet meg inn på et sted utenfor veien som skulle ende i et iskaldt stup ut i Tromsøsund. I siste øyeblikk svingte jeg for å holde meg på veien. Jeg valgte livet!

På den tiden var jeg vikarprofessor i medisinsk fysiologi ved Universitetet i Tromsø i Arktis. Dette var en noe unik stilling, som ble opprettet da et fast medlem av universitetsfakultetet ble valgt til å bli universitetets kansler for en til to 3-årsperioder, og dermed opprettet en ledig fakultetsstilling. Jeg var vikar for Ole Mjøs, som fungerte som UiTøs rektor fra 1989 til 1995.

Da jeg takket ja til stillingen i 1990, ble jeg en av to professorer i en avdeling som besto av ytterligere fire fakultetsmedlemmer (1. amanuenses), en sekretær, servalingeniører og mange studenter som jobbet mot sin doktorgrad i medisinsk fysiologi, PhDs eller master. grader. På den tiden snakket jeg ikke norsk og hadde flyttet til Tromsø med min kone og 3 barn på 17, 14 og 13 år for å ta jobben

Den andre professoren ved avdelingen (og dens styreleder) var godt respektert – sønn av en kjent norsk lege-vitenskapsmann som først hadde beskrevet en sjelden genetisk sykdom som forårsaker svakhet eller nummenhet i hender og føtter (perifer nevropati), som heter etter ham.

Alt var fantastisk for meg og familien min de første par årene. Vi lærte en ny kultur i et vakkert miljø omgitt av vakker natur. Vi lærte mye og likte det. Men så ble det oppdaget at den andre professoren ved instituttet hadde underslått midler. Da han ble oppdaget, fikk denne professoren et valg: gå av eller møte tiltale. Han valgte det første alternativet, fant seg ny jobb i Sør-Norge og flyttet, og sa til fakultetet, studenter og instituttpersonale at han «ikke kunne komme overens med den 'amerikanske' professoren».

Jeg arvet umiddelbart studentene, stipend, ansvar osv. for instituttet, tilsynelatende. Universitetet og instituttet bestemte seg raskt for at de ikke ville ha en person – meg – som ikke kunne norsk som instituttleder. Over natten ble en av amanuensene forfremmet til professor og instituttleder, noe som var mer enn greit for meg — jeg hadde ikke immigrert til Tromsø for å være leder for en universitetsavdeling.

Like etterpå bestemte to av den tidligere avdelingslederens MD-studenter seg for å sende inn en forskningsrapport til et amerikansk vitenskapelig tidsskrift for fagfellevurdering og publisering. De fortalte meg ikke at de hadde levert rapporten; selv om jeg nå teknisk sett var deres veileder.

Da jeg så det opprinnelig innleverte manuskriptet, la jeg merke til en figur som inneholdt en graf som viser gjennomsnittlig respons, pluss-eller-minus standardfeilen for gjennomsnittet, på en intervensjon i forskningsdyr etter en rekke ulike intervensjoner.

Angivelig var antallet observasjoner det samme for hver intervensjon (hvert punkt på grafen). Slike data rapporteres vanligvis som x +/- SEM (n), hvor x = gjennomsnitt. SEM = standardfeil for gjennomsnittet, og n = antall observasjoner. Et av punktene på grafen indikerte en SEM = 0. Dette er svært uvanlig da det indikerer at det ikke er noen variasjon mellom observasjonene – alle er nøyaktig like. Antall observasjoner ble heller ikke angitt, men antydet i teksten å være det samme for alle punkter.

Som studentens veileder hadde jeg tilgang til de originale dataene og gikk tilbake for å sjekke dem. Dessverre var ikke alle observasjonene like; det var faktisk stor variasjon. Men en av observasjonene var den samme som ble rapportert på grafen med en SEM = 0. Elevene hadde med andre ord forkastet alle unntatt én observasjon uten å gi en forklaring på hvorfor dataene ble forkastet.

Den tilsynelatende grunnen var at det ene punktet som ble inkludert så bra ut på grafen og støttet elevenes konklusjon. I vitenskapen representerer slik oppførsel, i beste fall, dårlig vitenskap og ofte referert til som «vitenskapelig uredelighet». Dette var mot alt jeg noen gang hadde lært som vitenskapsmann. Jeg gikk til den nye avdelingslederen og sa at manuskriptet måtte trekkes tilbake. Han sa at han ikke så noe galt og lurte på hvorfor jeg «prøver å ødelegge karrieren til to lovende nye norske vitenskapsmenn».

Denne hendelsen førte til at jeg hadde en samtale med daværende leder av Statens Etikkråd, som definerte «etikk» for meg som «hva man enn kan slippe unna med». Det var da jeg bestemte meg for at jeg måtte forlate Institutt for medisinsk fysiologi, UiTø og Norge uansett hva det kostet.

Den oppgaven viste seg å være mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg.

Jeg søkte på mer enn 300 stillinger – inkludert juniorfakultetsstillinger og postdoktorstipend. Uten å ha stipend til forskningen min som jeg kunne ta med meg, var det ingen som ønsket å ansette meg. Jeg var ofte til at jeg var "overkvalifisert" og "for senior."

For å si det mildt, var jeg deprimert – mer enn noen gang før, eller siden, i livet mitt.

Til syvende og sist, takket være intervensjonen fra noen kjente amerikanske forskningskardiologer, endret jeg mitt faglige kurs, ble med i det ekstramurale programmet til National Institutes of Health og ble til slutt sjef for Heart Failure and Arhythmias Program.

Dette betydde at jeg ikke lenger kunne gjøre individuell vitenskapelig forskning, men jeg tok på meg en annen rolle, fremme forskning og føre tilsyn med føderal finansiering av forskning. Dette ble en veldig tilfredsstillende og følelsesmessig givende karriere. Selv om jeg fortsatt savner spenningen ved å oppdage i forskningslaboratoriet.